Paa besok

Vi fant frem til den koslige lille hytta nede ved havet, hvor vi haaper bestefar og karen ville mote oss. Men nei. Der var det ingen. helt tomt der.. banket og banket.. ikke no.. da vi var paa vei mot resepsjonen for aa sporre om de viste hvor de kunne befinne seg, horte vi noen som hoiet og ropte nede fra stranden. Der kom begge to.. De hadde ventet paa stranden, siden det var den veien jeg hadde kommet fra sist jeg var der.
Besten lurte paa om vi hadde et sted aa bo. Men som vanlig hadde ikke vi ordnet noe paa forhaand.. Er best aa bare dukke opp og se hva du kommer til og hvor mye du maa betale for det. Men besten fant frem mobilen sin og ringte til et guest house, rett oppi gata, og horte om det var et ledi rom der... Etter 5 min sto vi med nokkelen i handa til et stort rom til en billig penge. Besten var en god kunde der, saa vi fikk til og med rabatter. Men ikke nok med det. Vi var saa heldige at han snille og gode besten betalte oppholdet vaart ogsaa! Ikke daarlig, og etterpaa gikk vi paa en mexicansk restaurant og spiste knall god mat! Meg om Magnus sjekka litt paa trokket i byen, foer vi tok kvelden.
Neste morgen kl 9 spiste jeg frokost med besten og karen paa en resort, som jeg bodde paa forige gang. Der er det knall god frokost hver gang.
Videre gikk dagene med mye av det samme. Vi sto opp kl 8 hver dag og spiste frokost kl 9. slappet av litt i sola, shoppet litt i byen og koset oss masse. Paa kveldene gikk vi paa restaurant og koset oss alle 4.
Siste kvelden ville besten ta oss med paa en restaurant, som ble drevet av en norsk jente og en thai mann. Vi spiste en fantastisk god biff med peppersaus og potetmos, med temperert rodvin inntil:) Det ble karamellpudding til dessert paa meg og besten. Magnus fikk en sjokolademose, mens karen fikk en iskule.

Dagen derpaa skulle vi bli plukket opp paa guest houset og kjort til havna, for aa ta 12.30 baaten til Koh Phangan. Det kom en buss og hentet oss etterhvert ogsaa til og med, men den kom ikke foer kl 12.20.. Saa vi begynte aa bli litt nervose for aa ikke rekke baaten. Tenkte det at naa skal bussen kjore rett til havna, men nei! Den utrolige kalde bussen sto paa samme sted i 15 min, foer den flyttet seg 20meter lenger frem. Der sto den i 15 min til og hentet masse flere folk. i bussen kjorte de selvfolelig aircondition paa 10grader eller noe! Alle satt og froys, mens bussen ble full, og enda litt fullere, og naar vi trodde at det ikke var plass til flere, kom det enda flere folk, som skulle paa bussen. Tiden gikk og jeg merket at jeg maate paa do etterhvert. Bussen flyttet seg litt etter litt og ventet enda litt... hehe. bagasje laa slengt over hel;e bussen, man kunne ikke komme inn eller ut lenger... Jeg matte jo fortsatt paa toalettet, men det skulle jeg vist se lenge etter. Busse begynte faktisk aa kjore tmot havna etterhvert, men naar vi kom frem dit, kan du tippe hva som skjedde.. Jo, mere venting... busssjoforen forsvant ut av bussen, men lukte doren, saa vi ikke kunne gaa ut. Jeg begynte aa bli VELDIG pissetrengt, og veldig irritert paa hvor lang tid det faktisk kan ta... Hehe. Men alt gikk bra til slutt. Vi kom oss ut og jeg fant et toalett.
Vi vandret utover en lang pir, oppbygd av spinkle 3 - 3" 2 med vanlige tylle planker oppå. Hele piren gynget når alle folkene gikk oppå. En fyr mista lommeboka si på havet, så han hoppet like gjerne etter den. Han fikk tak i den og måtte svømme 50 meter inn til stranda, for å komme seg opp.
Vel fremme på koh phangan, etter en spennende tur i mye sjø, kom vi oss i land med bagasjen i behold. Dette er nemlig ikke noen selvfølge her. To jenter mista bagasjen sin i vannet, men de klarte ikke å få tak i den igjen. Når de lokale kastet alle ryggsekkene på land, klarte de å kaste den ene sekken mellom kaia og vannet... Så her må man passe på. Gjerne ta bagasjen selv om man har mulighet til det.